Bjørn
Så du tror du er noe, du? La meg fortelle deg litt om Bjørn.
"Jeg kasta kassegitaren min i veggen midt under et sett på Josefine og bestemte meg for aldri å spille gitar igjen. Og det løftet har jeg holdt, gutter. Det skal dere faen meg vite"
Det var pokerkveld hos Bjørn i Fjellgata. Bjørn holdt en lunka murer i den ene hånda, hadde tidenes dårligste kort i den andre og en brun, krokete sneip i munnvika.
"Men har du spilt på Josefine, du, da, Bjørn?"
"Ja, jo. Jeg var fast husmusiker der en del år. Det var rundt de tidene som jeg turnerte med Lars Mjøen"
"Lars Mjøen? Han fra KLM?"
"Ja. Vi reiste litt rundt omkring og spilte viser og greier. Men så rappa han dama mi, og da… da blei jeg så forbanna at jeg kasta gitaren veggimellom! Har ikke snakka med fyren siden. Det vil si, jeg så ham på premieren på Kristin Lavransdatter-filmen. Vi veksla noen blikk, men det var det hele. Noen som er med på en jekk? Jeg har så jævla dårlige kort her. Fytti hælvete."
Det var 30 års aldersforskjell mellom oss. Men vi signerte vårt første faste arbeidsforhold på samme dag i samme firma og jobbet sammen i sju år. Bjørn som mekaniker og oppfinner og jeg som nyutdanna kjemiker. Bjørn var en evig romantiker og hadde aldri følt noe særlig begjær etter et fast forhold av noe slag.
"Hva er det kartet du har hengende der da, Bjørn? Det ser noe pussig ut"
"Ja, det er kartet med den første nedtegnelsen av kystlinja til Norge"
"Er det originalt?"
"Ja, hva faen trur du, da!"
"Det må da være verdt mye penger?"
"Du, det aner jeg ikke"
"Men, det er noen som har skrevet et eller annet på det. Det står "Takk for hjelpen, hilsen Per", står det"
"Ja, det er han jeg fikk kartet av, det. Per. Per Borten"
"Tidligere statsminister Per Borten?"
"Ja, vi bodde i hver vår del av en tomannsbolig da han var statsminister. Åssen var det dette hang sammen, da? Jo, jeg hadde hogd ved for han. Ja, det var det. Jeg hadde hogd ved for han for vinteren"
De fleste av oss går igjennom livet og har kanskje en håndfull sånne historier å fortelle hvor vi selv spiller hovedrollen. Med Bjørn var det helt annerledes. Det tok aldri slutt. Og hans historier fikk folk til virkelig å lytte. Men man måtte alltid dra det ut av ham. Heldigvis hadde vi knekket koden for å få ham til å prate.
"Ja, du, Bjørn som var ung på 60-tallet, var det Rolling Stones eller Beatles som var favoritten?"
"Åh, det var nok Beatles, det"
"Men det var jo synd du aldri fikk sett dem live, da. De kom jo aldri til Norge"
"Nei, det stemmer det. Men jeg så dem i Sverige"
"Javel?"
"I '63. Manageren vår hadde ordna med en buss så vi fikk tatt en tur til Stockholm"
"Manageren…?"
"Ja, jeg spilte i et band på den tida som hadde litt suksess. "The Cannons" het de"
"Heh, de har jeg nok ikke hørt om, men… Så du har sett Beatles live, altså?"
"Ja. Også fikk jeg håndhilst på dem backstage etter konserten"
"Så du har håndhilst på alle gutta i The Beatles, Bjørn? Ikke kødd, a"
"Visst faen! John, Paul, George, Ringo… De var så sjenerte, atte!"
Gudene skal vite vi forsøkte mange triks for å få Bjørn til å ta fram gitaren. Men han hevdet hardnakket at han ikke lenger hadde en gitar. Og til slutt måtte vi bare tro ham. Vi fikk heller nøye oss med historiene om at han hadde originalfotografiene til en mislykka luftballongferd til Nordpolen som fant sted på 30-tallet. Historien om da han bodde i kollektiv med Radka Toneff. Og de mildt sagt dramatiske omstendighetene da han kullseilte på Stillehavet og fikk en flenge i skroget så båten sank.
Så skulle jeg gifte meg og slet fælt med å finne et passende uformelt matarrangement.
"Helstekt lam", sa Bjørn. "Hvis du vil kan jeg grille hele lam for dere og servere i bryllupet deres"
"Har DU stekt lam før, da, Bjørn?"
"Ja, en førti stykker eller der omkring har det vel blitt oppigjennom. Også har jeg en veldig bra punsjbolle dere kan få låne. Ja, det er ikke egentlig noen punsjbolle, da. Det er en halvdel fra et 100 kg tungt kjempekrabbeskjell som jeg fant da jeg fridykka i Mozambique på 70-tallet. Jeg betalte noen for å frakte skjellet til Gibraltar og derfra kjørte jeg det hjem til Oslo med en gammel varebil jeg hadde bygga om til campingbil. Hva synes du? Høres det greit ut? Si fra når du vil jeg skal komme, du, så tar jeg med meg en kassettspiller og noe Beach Boys og steiker noen lam til dere! Men øl må du sørge for at jeg får!"
En pokerkveld skjenka vi Bjørn drita full. Vi ba på våre knær, vi gråt, vi kjefta og banna og til slutt grep han fatt i gitaren en av oss hadde smugla inn ved bordet akkurat denne pokerkvelden. Han tørka noen tårer, og så dro han de brune fingrene over strengene for første gang på nesten 30 år.
"Synkoper, gutter. Synkoper. Dere veit vel faen ikke hva det er for noe." Det låt helt for jævlig, men det er de vakreste tonene jeg har hørt noensinne.
